Begrepsbeskrivelser Sikkerhetsdatablad
Sjekk att SDS er gyldig
Er SDS på Norsk?
SDS må være på norsk. Hvis ikke kan det ikke legges inn. Ihht forskrift for utførsel av arbeid må ett SDS være skrevet på Norsk for å kunne brukes i Norge.
Er SDS merket riktig?
Alle SDS SKAL merkes korrekt. Minimumskrav: Forskrift (EU) nr. 1907/2006 må nevnes i toppteksten i dokumentet. Hvis det ikke står tydelig at det følger en forordning må det avvises da det ikke følger mal for utarbeidelse av SDS.
Har SDS riktig forordning?
Vi godtar kun SDS som er ih ht siste gjeldene forordning, 2020/878.
Måter å sjekke dette på:
FORODNING: Eneste gyldige forordningsnummer (tall som kommer i tillegg til 1907/2006) er 2020/878. Alt annet (eks 453/2012 og 2015/830) er utgått. Forodrning kom i 2021, så alle SDS fra 2020 eller tidligere føler alltid eldre forordninger. Det var en overgangsperiode mellom 2021-2023.
Underpunkter: noen flere underpunkter i SDS ble obligatoriske med ny forordning. Dersom det ikke vises til forordnignstype, sjekk etter om avsnitt 11.2, 12.7 følger med.
Overskrift:
Utgitt dato: Datoen da sikkerhetsdatabladet først ble publisert.
Revidert dato: Datoen da dokumentet sist ble oppdatert eller revidert. Viktig for å sikre at brukeren har den nyeste versjonen
Versjon: Versjonsnummeret som angir hvilken utgave av sikkerhetsdatabladet dette er. Høyere tall betyr at dokumentet er oppdatert fra tidligere versjoner.
Avsnitt 1: Identifikasjon av stoffet/stoffblandingen og av selskapet/foretaket
Produktnavn: Det kommersielle navnet på stoffet eller stoffblandingen. Dette må være likt som det som står i sikkerhetsdatabladet, ikke bruk andre navn varen kan være kjent som.
UFI (Unique Formula Identifier): En unik kode for stoffblandingen i EU, som brukes for å identifisere produktet i giftinformasjonssentraler.
Produktkode: Intern referansekode som produsenten eller leverandøren bruker for å identifisere produktet.
Produktbeskrivelse: Kort beskrivelse av produktets form (væske, pulver, gass) og eventuelle spesifikke egenskaper.
Type produkt: Angir hvilken type kjemisk produkt det er (f.eks. rengjøringsmiddel, lim, løsemiddel).
Relevant identifiserte bruksområder for stoffet: Beskriver hvilke bruksområder stoffet eller blandingen er ment for, f.eks. industriell bruk, laboratoriebruk eller husholdningsbruk.
Leverandørnavn: Navnet på produsenten, importøren eller distributøren av produktet. Dersom flere leverandører i ulike land er oppgitt, velg alltid Norsk adresse og leverandør, dersom det er ett alternativ.
Adresse 1: Fysisk adresse til leverandøren. Dersom flere leverandører i ulike land er oppgitt, velg alltid Norsk leverandør, adresse og kontaktopplysninger, dersom det er ett alternativ.
Adresse 2: Postnummer og By. Dersom flere leverandører i ulike land er oppgitt, velg alltid Norsk leverandør, adresse og kontaktopplysninger, dersom det er ett alternativ.
Land: Landet der leverandøren er lokalisert. Dersom flere leverandører i ulike land er oppgitt, velg alltid Norsk leverandør, adresse og kontaktopplysninger, dersom det er ett alternativ.
Telefon: Telefonnummer til leverandøren for generelle henvendelser. Dersom flere leverandører i ulike land er oppgitt, velg alltid Norsk leverandør, adresse og kontaktopplysninger, dersom det er ett alternativ.
E-post: E-postadresse for kontakt med leverandøren angående produktet. Dersom flere leverandører i ulike land er oppgitt, velg alltid Norsk leverandør, adresse og kontaktopplysninger, dersom det er ett alternativ.
Nødtelefonnummer: Nummer til en døgnåpen giftinformasjonstjeneste eller annen beredskapstjeneste i tilfelle ulykker eller eksponering. Dette feltet skal være Norsk Giftinformasjonssentral/Giftinformasjonen 22 59 13 00. Hvis dette ikke er oppgitt i avnitt 1.4 er ikke SDS godkjent for bruk i Norge.
Avsnitt 2: Fareidentifikasjon
Fareidentifikasjon: Beskriver de viktigste helse-, miljø- og fysiske farene knyttet til stoffet eller blandingen.
Fareklasse: Den kjemiske fareklassen basert på klassifisering i henhold til CLP-forordningen (Classification, Labelling and Packaging, EU 1272/2008). Eksempler kan være brannfarlige væsker eller etsende stoffer.
Farekategori: Den spesifikke faregraden innen en fareklasse, for eksempel "Kategori 1" (høyest fare) eller "Kategori 3" (lavere fare).
Signalord: Et av to mulige ord som brukes for å indikere alvorlighetsgraden av faren:
Fare (for alvorlige farer)
Advarsel (for mindre alvorlige farer)
H-setning (Hazard statements, Fareagivelser): Standardiserte setninger som beskriver de spesifikke farene ved stoffet, f.eks.:
H225 – Meget brannfarlig væske og damp.
H315 – Irriterer huden.
P-setning (Precautionary Statements, Sikkerhetssetninger): Setninger som angir sikkerhetstiltak for håndtering av stoffet, f.eks.:
P280 – Bruk vernehansker/verneklær/vernebriller/ansiktsskjerm.
P301+P310 – VED SVELGING: Kontakt umiddelbart et GIFTINFORMASJONSSENTER eller lege.
EUH-setninger - faresetninger som brukes i EU under CLP regelverket (Classification,. labeling and packaging - .regler for korrekt merking av kjemikalier) for å gi utvidet informasjon om spesifikke farer ikke dekket av de andre faresetningene.
EUH 014 Reagerer voldsomt med vann.
Avsnitt 3 - Sammensetning/opplysninger om bestanddeler
Navn: Kjemisk navn eller handelsnavn på de viktigste bestanddelene i stoffet.
CAS-nr
Et CAS-nummer (Chemical Abstracts Service Number) er en unik numerisk identifikator for kjemiske stoffer. Det brukes globalt for å sikre entydig identifikasjon av kjemikalier. De har format: X[2-7 tall]-XX-X
EKS: Vann: 7732-18-5, Aceton: 67-64-1
EU/EC/List nr
EU nummer eller List nummer (også kalt EC-nummer – European Community Number) er en unik identifikator for kjemiske stoffer som er registrert i EU(EØS). Det brukes i REACH- og CLP-regelverkene for å identifisere og regulere kjemikalier i det europeiske markedet. Disse numrene har format: XXX-XXX-X
EKS: Vann: 231-791-2, Aceton: 200-662-2
REACH nr
REACH-nummeret er en unik identifikator som tildeles et stoff når det er registrert i EU, og er et obligatorisk krav for alle stoffer som brukes i mengder større enn 1 tonn per år.
Består av 2 grupper med 4 tall og et 2-sifret kontrollnummer. Disse numrene har format: REACH-XXXX-XXXX-XX .
Noen ganger legges det til XXXX eller 0000 til slutt, men dette skal ikke tas med i registeret.
Konsentrasjon angir hvor store andel av kjemikalie hver komponent utgjør, og de kan angis i mengde, intervall eller prosent. I tabell kan det refereres til som mengde, konsentrasjon, andel, eller bare %.
Avsnitt 14 – Transportopplysninger
FN-nummer/UN-nummer: Fire-sifret nummer som identifiserer farlige stoffer i transport, f.eks. UN 1203 for bensin. Kun de 4 sifrene skal skrives i boksen.
Korrekt transportnavn, UN: Det offisielle navnet på stoffet i henhold til FN’s transportregler, f.eks. "Acetone" eller "Flammable liquid, n.o.s."
N.O.S (Not Otherwise Specified): Betyr "ikke spesifisert på annen måte" og brukes når det ikke finnes et mer presist transportnavn.
Transportfareklasse primær: Hovedfareklassen for stoffet i henhold til FN’s klassifisering, f.eks.:
Klasse 3 – Brannfarlige væsker
Klasse 8 – Etsende stoffer
Transportfareklasse sekundær: Ytterligere fareklasser dersom stoffet har flere farlige egenskaper.
Transportfareklasse tertiær: En tredje fareklasse hvis relevant.
Emballasjegruppe: Angir hvor farlig stoffet er under transport:
I – Meget farlig
II – Moderat farlig
III – Mindre farlig
Miljøfarer: Angir om stoffet er klassifisert som miljøfarlig under transport, f.eks. "Ja" eller "Nei".
Tunnel restruksjonskode: En kode som indikerer restriksjoner for transport av stoffet gjennom tunneler. F.eks.:
E – Kan ikke transporteres i visse tunneler.
D/E – Kan transporteres i klasse D-tunneler, men har restriksjoner i klasse E.